Råsastølen

Når beitet på Heimrestølen ble lite tok de dyrene videre til Råsastølen. Sven Mathiasson husket Råsastølen. Det var bruk 1 som helst stølte her. På Råsastølen var det stølshus og løe. Det var også meninga at det skulle bygges fjos her, men de fikk kun ferdigstilt murene. Stølshuset var laftet sammen av kant-hogd tømmer og var om lag like stort som stølshuset som på Heimrestølen. Sven husket også den gamle løa på Råsastølen. Denne ble gjenreist og satt i stand ca 1915. Han var med og bar never til taket fra borkaløa i Noreskogen. De bar borken på ryggen over Kvitlandsfjellet. Senere bygde de en ny utløe på Råsastølen. Lisa Rettland fra Neset var med og melket på Råsastølen. De siste årene stølen var i bruk, gikk de opp om kvelden og melket. Så lå de over til morgenen, melket og tok melken med seg hjem. Maria Mathiasdotter (f 1884) var den siste budeia på Råsastølen. En gang var hun med broren, Sven, til Råsastølen. Da fant de så mye molter at de ikke visste hvor de skulle gjøre de av. Men Sven visste råd. Han tok av seg den lange underbuksa og putta moltene der. Magnus Nødland (f 1928) husker ikke noe stølshus, men da han var liten datt løa der ned.. En gang var Magnus med faren og jaget «Jellkydne» opp dit. Det var slutt på støling her det første tiåret etter 1900. Men utståtten ble benyttet i 40 – 50 år til.

Gudrun (f.Vatne) s. 47 forteller i brev til Daniel og Randi Øvstebø…