Historien til Dokkolstølen

På et kart fra 1750 ser vi at navnet Dyrkoll brukt

Dirdal hadde også støl på Dokkoll. Ingeborg Mauritsdotter fra Lyse var tenestejente i Dirdal fra 1880 – senere gift med Kristian Kristianson Dirdal. I 1951, då ho var 90 år, fortalte hun til Stavanger Aftenblad at hun var med på slåtten på Dokkolstølen fra hun var 19 år. Hun og de andre jentene overnattet på stølen. Om morgenen melket de kyrne som beitet der og bar melken med seg ned til Dirdal, så gikk de opp til Dokkoll for å være med på slåtten. Iflg registering av støler i Forsand i 1934 ble denne stølen lagt ned i 1900. Bjarne Dirdal fortalte at de gikk opp Dokkolbakkane med ungkyrne og hadde de på beite på fjellet der fra vår til høst. Av og til kunne det være litt av et arbeid å finne igjen kyrne om høsten. Det hende at de hadde gått helt til Veen. Ut på 1950-tallet var det slutt å ha kyrne på fjellbeite.

S.224… Om samferdsel. Fra Veen kom det en vei som gikk ned Dokkol. Denne veien ble brukt av folk som skulle til Stavanger med dyr som skulle til slakt eller salg.

Teksten nedenfor er nedtegnet etter forklaring gitt av Ingvald Steinskog. Intervjuet ble foretatt i 1994-1995, og svarene ble kun notert ned i stikkordsform. Det er derfor grunn til å kvalitetssikre det som er gjengitt nedenfor. Forslag til rettelser og tilføyelser kan skrives meldes til Tom K Gilje eller dere kan selv opprette artikler/ innlegg i denne gruppen.

Dokkolstølen ligger på fjellet mellom Gilja og Dirdal (på Madlandssiden). Stølen ligger på ca 400 m.o.h. rett ovenfor Dirdal skole. Stølen og området rundt tilhører et sameie mellom 3 gardsbruk på Dirdal/ Gilja. Beiteområdene ble fra gammelt av delt inn i 3 deler:

• Indre del tilhørte Ole Steinskog (far til Ingvald Steinskog)

• Midtre del tilhørte Georg og Marta Holmen (søster)

• Ytre del tilhørte far til Bernhard Steinskog (dvs Thomas Steinskog)

Det er veldig usikkert hvor mange bygninger som har vært satt opp på denne stølen. En kan tydelig se rester etter flere grunnmurer, men noen kan også ha hatt funksjon som mindre innhegninger for dyrene. Skissen nedenfor ble nedtegnet rundt 1990 - se eget bilde/ tegning.

På stølen var det i hovedsak 2 grastyper; bjønnskjegg (grønne dusker) og Finngras. På stølen ble det slått gra med ljå, som igjen ble samlet i høyposer. Disse ble bundet sammen 5 og 5.

Etter krigen i årene 1945 - 1950 var det sauer og ungdyr som ble tatt med opp på stølen. I tillegg var det 2 hester. En sommer ble det også tatt med en ku som skulle avgjeldes.

Mange husker nok fremdels høyløa som stod på stølen. Denne ble før krigen brukt av Gabriel Dirdal (han var opptatt av å smøre hengelåsen inn til løa) og far til Bernhard Steinskog. Rundt ca 1950 ble høyløa restaurert. Ingvald Steinskog og faren Ole Steinskog fikk hogge furutrær i skogen hos Guttorm Dirdal. Til tak (og delvis vegger?)ble det brukt blekk fra salttønner. Øyvind Steinskog har overnatta i denne løa (den midtra hytta) i lag med sin bestefar, (Georg Steinskog). Øyvind har tatt vare på litt av dørkarmen med hengsla på. Disse delene fant ha langt under torva der som døra en gang hadde stått. Det var bestefaren som hadde smidd hengsla - han hadde smie på Steinskog.

Eldhuset var den bygningen som hadde de best bevarte steinmurene. Ingvald Steinskog har fortalt at eldhuset i hovedsak ble brukt til koking/ matlaging. Han mener det var en gruve i midten og en åpning i taket ovenfor. Rundt 1990 begynt Tom K Gilje, Herbjørn Gilje og Thorbjørn H. Gilje å sette i stand disse steinveggene. Veggene ble tettet med mose. Et par store bjørketrær ble felt i lia og båret opp til stølen. De ble barket og satt opp som taksperr. I det videre arbeidet ble det båret opp sutaksbord og platon (plast). Og til slutt ble det lagt torv på taket. I tillegg ble det satt inn vinduer i det ene brystet samt laget dør. Per Børge Steinskog og Erling Olav Gilje deltok også aktivt i dette arbeidet. Egen vedovn ble satt inn av Per Børge Steinskog.

Georg Steinskog bygde en sommer under krigen en båt som ble satt ut i Litla Vålandsvatnet. Brødrene Ingvald og Bjarne var med på dugnaden for å bære opp materialene. Båten ble imidlertid dårlig vedlikeholdt og forfalt rimelig fort. Øyvind Steinskog har tatt vare på en "toft" fra denne båten.

Kommentar fra Øyvind Steinskog: Flott å ta vare på Dokkol ( Dokkholstølen). Min bestefar som du ikkje visste navnet på i Google var Thomas Steinskog. Han var mykje der oppe. Siste gang 14 dager før han døde. På denne siste Dokkholturen hans var eg med. Me slo finngras til madrass, og papirmjølsekker som sovepose.

I det det store Vålandsvatnet var det fra gammelt av lite fisk, men den som ble tatt var forholdsvis stor (ble fisket med garn)

I Litla Vålandsvatnet ble det fisket med garn og oter m/flue